Starten av 3. uke i Kina

I går, Mandag, fortsatte vi med undervisning i nøytral maske på dagtid. Ble litt mer frustrert, og en god porsjon mer sliten, så etter skolen dro nesten alle jentene i klassen for å ta massasje. (Fredrik sov, det ville han gjerne at jeg skulle opplyse om.) Det er veldig deilig, men dessverre føler jeg ikke at det løser opp noe særlig, slik som når andre (referer her til pappa, Dag, Sigrid osv) masserer meg når jeg er stiv. Mulig massasje er velvære, og ikke ment som annet enn det, selv om jeg ikke helt kan forstå det heller. For det gjør jo ofte vondt, og den søte damen (som jeg nå har fått navnet til så jeg kan be om henne hver gang) borer albuen inn i meg som om hun gjør forarbeidet for et kirurgisk inngrep. Og jeg kjenner at hun går løs på de vonde punktene med fornyet iver hver gang mens hun mumler for seg selv (mulig en slags trylleformel) og ber meg om å slappe av (tror jeg).
Etter massasjen dro Mira, Chriss, Ingrid, Marie og jeg for å spise, men til vår forferdelse var stamstedet vårt stengt!! Vi tuslet da ca 5 meter bortover gaten, og satte oss der istedet. Ikke like spennende og god mat, men det gled ned og mettet en sulten kropp.

Klokken 18 var vi klare for skole igjen: Andre dag med undervisning i Chinese Opera. Vi fikk beskjed om å ta med oss kostymene/draktene vi fikk utdelt første dagen, og vi var riktig så lekre der vi svinset rundt med grasiøse bevegelser og ventet på at undervisningen skulle begynne. Det var godt jeg følte meg grasiøs da, for det fikk jeg jammen ikke oppleve i løpet av de neste timene! Kinesisk Opera er så detaljorientert at jeg ble utålmodig midt i første bevegelsen. "Der skal fingeren være når armen er 45grader ut fra hoften" "Flytter du fingrene litt nå, sånn ja, det betyr at du er en kvinne som kan kung fu" "Denne bevegelsen betyr at du står opp" "Denne betyr at du kler på deg" "Om du fortsetter forrige bevegelse slik blir det en dans" "Armene skal snurres to ganger inn og en gang ut før du legger dem på ryggen"...det er nok å huske på, og jeg er sikker på at jeg har glemt alt til torsdagsundervisningen. Men men, det sies at øvelse gjør mester, så jeg øvet. Og øvet, og øvet, og øvet. Men neimen om de bevegelsene jeg gjorde så det minste ut som det læreren foretok seg. Hun så jo ut som en vakker, ung, grasiøs kvinne. Mens jeg som sikkert er 40-50 år yngre enn henne så ut som en halt ku med melkespreng! Jeg velger å tro at det er de 40-50 årene med øvelse som ligger mellom oss som gjør dette, selv om jeg frykter at det er min manglende koordinasjonsevne og min manglende koreografiske hukommelse som skaper denne enorme forskjellen... Jeg håper at dette er et fag man kan ha en bratt læringskurve i, og at jeg er en av dem som opplever dette. Hvis ikke kan jeg sikkert bli utålmodig og grinete - hvilket jeg frykter er det som kommer til å skje.

Etter undervisningen hadde jeg og Fredrik fest på gulvet vårt med "Spicy chicken with peanuts", før det var leggetid.

Idag er det tirsdag, og det var nest siste dag med nøytrale masker. De to første dagene var jeg veldig entusiastisk, men i går og i dag har stemningen sunket noe. Dette gjelder ikke bare meg, men de fleste i klassen, og skyldes at det har oppstått litt misnøye blant oss i forhold til våre læreres forskjellsbehandling av oss og de kinesiske studentene, og deres manglende tro på vår kompetanse i forhold til å respektere endel kulturelle forskjeller. Dette hadde vi imidlertid et klassemøte om etter skolen, og Niels Peter har delvis unnskyldt lærernes manglende kompetanse til å se ting fra begge sider iblant. Det kan jo ikke være sånn at siden vi er her i Kina skal vi slutte å være oss selv, og tilpasse oss alt. I et samarbeidsprosjekt som dette må alle bøye seg litt, hvilket overhodet ikke har noe å gjøre med manglende respekt for deres kultur eller noe annet for den saks skyld. Vel vel, forhåpentligvis blir morgendagens avslutning av nøytral maske bedre som en følge av denne lille "oppvasken".

Ellers idag har jeg vært litt rundt i byen, spist, hatt workshop og malt larvemasken hvit, og slappet av... Ingenting ekstraordinært eller utenom det vanlige for mitt vedkommende, men for en annen liten frøken har det vært en noe dramatisk dag. Stakkars Ingvild har ligget med feber i to dager nå, så etter skolen fikk hun følge av Marie og Emma (en av "tolkene" våre - altså engelsktalende student) til skolens legekontor, som måpte i forskrekkelse over den høye feberen og sendte henne rett til sykehuset. Her var det prøver her, og prøver der, intravenøs mat og medisin - og beskjed om matforgiftning. Etter tre timer sittende rett opp og ned på en stol på et kaldt venterom (sammen med alle de andre som fikk intravenøst) fikk hun endelig komme tilbake til hotellet, og ligger nå og samlet krefter for retur til sykehuset imorgen. Huff..det er aldri gøy å være syk, og hvertfall ikke så langt hjemmefra. Det verste er at det mest sansynlig kommer fra det rå egget vi fikk servert for noen dager siden... Heldigvis er ingen andre blitt dårlige, så vi får krysse fingrene og satse på at det er over snart.

Nå er det leggetid, imorgen venter atter en dag med nøytral maske og et aktivt kroppsspråk!