lørdag 28. februar 2009

En liten oppdatering..

Torsdag kveld var det kveldsundervisning i Chinese opera, og vi ante ikke hva vi gikk til. Det viste seg å være sminkeundervisning, med en profesjonell sminkør og to skuespillere.

Skuespillerne sminket først seg selv (det skal en hver skuespiller med respekt for seg selv kunne, selv om du er veldig kjent er det ikke vel ansett å bli sminket av andre), og deretter de elevene som ønsket dette. Siden jeg ikke var nok frempå, fikk jeg ikke være modell, og først syns jeg det var litt kjedelig. Men da sminken skulle fjernes, og det viste seg at man måtte gni ansiktet inn med "Shark liver oil" syns jeg i grunnen det var helt greit å bare være observatør.

Sminkøren sminket en elev som en tradisjonell, vakker jenterolle, og det var ikke bare bare. Bei Lin (hun som jeg har laget Larve maske med) satt modell, og etter at hun var blitt sminket, tok sminkøren et langt bånd rundt hodet hennes, og strammet plutselig til og dro båndet oppover. Det så ut som plastisk kirurgi; og ganske riktig skulle øynene åpnes og forstørres. Deretter festet hun hår, mer hår, enda mer hår (ekte menneskehår), deretter silke som skulle imitere hår, og deretter alskens dingeldangel på toppen! På en måte var det ganske fantastisk å se, på den annen side var det typisk hva vi hjemme ville kalt "juggel".





På slutten av dagen var det fotosession med gutta boys (noen barskere enn andre..)..
Og selvfølgelig med den vakre Bei Lin.


fredagen hadde vi workshop med larve maskene. Vi løftet dem av formen, tørket dem, klippet til kanten rundt, og tilpasset med strikk og skumgummi. Siden vi ikke rakk å male dem skal vi ha ekstra workshop etter skolen på tirsdag for å gjøre oss helt ferdige.

Etter skolen på fredag, dro Ingvild og jeg for å svømme. Etterhvert kom også Mira og Chriss, og vi badet og koste oss. Det vil si; jeg syns det er koseligst når man kan stå og prate litt, slappe av, plaske litt osv..men siden man da blir iskald er det ikke så koselig likevel, så jeg svømte.. fram og tilbake, fram og tilbake. Vi får se; kanskje er jeg meget bredskuldret når jeg kommer hjem! Det er påbudt med badehette i bassenget, og for å skli riktig godt inn blant kineserne, tok jeg også på svømmebriller og neseklype. Likevel skilte vi oss ut, og folk stirret som bare det. Badevaktene blåste på oss et par ganger, jeg lurer på om det var fordi vi svømte for sakte..? Det er ikke godt å si. Jeg prøvde å kommunisere med en eldre mann, men han bablet gladelig i vei på kinesisk og så ikke ut til å bry seg om at jeg ikke skjønte noenting av hva han sa.

Etter trening, svømming og hva annet folket tok seg til, var det vors på rommet til Chriss og Kaja. Hele klassen var samlet, og det var som å være på folkehøyskole igjen :) veldig koselig! Så bar det ut på byen. Vi skulle egentlig på Behind the Wall, men på veien dit møtte vi en tysk jente som skulle på et annet utested der man kunne danse, så vi fulgte etter henne og hennes kinesiske venninne, som strenet gjennom gatene som om det var B-gjengen de hadde i hælene. Så vi ankom utestedet i god trav, og kom oss inn. Kjære vene, det var det rene kjøttmarkedet! Jeg hadde det utrolig morsomt, og kunne heldigvis ty til en av guttene om noen ble for pågående. For her var det ikke snakk om å danse for å danse, her danset guttene for å få klå! Takk og pris for at det var nok av folk fra klassen å danse med :) Jeg dro hjem med Ingrid i 2 tiden (tror jeg), men enkelte ble ute helt til det stengte klokken 6 om morgenen.

Lørdag lå jeg leeenge, før jeg og fredrik vandret ut i gatene i Nanjing og utforsket byen. Vi trålet gatene, og havnet på det ene kjøpesenteret etter det andre. Morsomt å se hvor variert det er her. Først trodde jeg at Kina kun var fake og dingeldangel, men med ett kan man finne seg selv midt mellom butikker som Gucci, Armani, D&G, Fendi osv.. morsomt å se. Vi endte i en matbutikk, og det er ganske morsomt å gå ut av matbutikken med en stappfull pose og betale kanskje 50,- yuen/nok. Deretter tok vi taxi hjem til hotellet - noe som koster ca 9,- yuen/nok nesten uansett hvor man skal. Meget praktisk! Her fikk vi slappet av og pakket ut matvarene, før vi skiftet og møtte resten av klassen (de norske studentene) og lærerne i lobbyen. Vi ble kjørt avgårde til Lanyuan Theatre, der vi så Chinese Opera live for første gang. Det var utvalgte scener fra kunqu reportoiret.
Three Classical Scenes:
- Seeking the Road (fra The Peony Pavilion)
- The Spirit Departs (fra The Peony Pavilion)
- The Tower by the Lake (fra To Gain a Peerless Beauty)
Chinese Opera. Hva skal man si? Det er spennende og interessant. Sangen klarer jeg ikke helt å forstå, men det handler nok om at ørene mine er oppvokst med en annen definisjon på hva som er fint og vakkert når det gjelder musikk, så for meg er det mer ulyd enn noe jeg gjerne vil høre på. Men bevegelskene, kroppsbeherskelsen, gestene, kostymer og sminke er veldig fint når man venner seg til det. Særlig var det gøy å se flere av de maskene (påsminket) som vi hadde fått demonstrert og forklart i undervisningen. Hver "maske" står for en bestemt type, en karakter, så det at vi visste litt på forhånd hjalp oss å forstå bedre hva som utspilte seg på scenen. Heldigvis var alt tekstet på to store tv-skjermer på siden; både på engelsk og kinesisk.
Chinese Opera blir veldig relevant for oss når vi skal begynne med halvmasker og commedia dell'Arte, så Niels Peter (læreren min) gledet seg stort!
Et stort minus ved hele opplevelsen var at det var ISKALDT! Virkelig! Kineserne har det tydeligvis alltid kaldt inne, noe vi stadig glemmer. Så vi hutret og frøs alle sammen og lengtet etter dyner, tepper, peis og ullsokker. Så da vi ble kjørt tilbake til hotellet var det rett opp på rommet for å skifte, før vi skulle spise middag. Ingvild, Marie, Fredrik og jeg gjorde noe veldig dumt; vi lette nemlig så lenge etter et sted at vi ble lei, og tilslutt gikk inn på det første - men ikke beste. Jeg fikk maten servert i en glovarm jernform, og den skulle tydeligvis tilberedes ferdig på bordet, siden egget ikke var ferdig stekt. Ved siden av dette egget var det ihjelkokte pastaskruer med en emmen tomatsaus, og en seig buff uten smak, med samme saus som på pastaskruene. Nei, om man ikke er på en av de kjente amerikanske kjedene er det ikke lurt å bestille vestlig mat! Jeg lærer hele tiden..:)

Jeg prøver nå ut et nytt prosjekt: Frokost på rommet. Idag besto måltidet av risknekkebrød med en underfundig ost, jordbæryoghurt og juice. Meget mer velsmakende enn den varme maten som serveres nede. Idag er det søndag, og bare halv dag skole. Vi hadde nøytrale masker, og det fortsetter heldigvis i samme retningen: Det er kjempespennende. Bortsett fra det faktum at jeg idag ikke fikk bruke en av de fine Sartori maskene, men måtte ha på en av de Sandra har laget. For det første er de ikke på langt nær så fine - hvilket jeg selvfølgelig ikke kan si noe om - og for det andre lukter de så innrøkt som ingenting annet... Etter skolen fikk vi med oss to av våre kinesiske medstudenter for å spise på stamstedet vårt rett ovenfor hotellet. Deilig lunsj bestående av fiskesuppe, hvitløksbrokkoli, biffsuppe, tofusuppe (ikke at jeg spiste den), kylling med cashewnøtter og grønnsaker, kylling med pianøtter og chilli, en grønnsaksrett, og selvfølgelig ris. Så var det en times tid på rommet med fordøying av maten, før vi møtte Aurora i lobbyen. Hun skulle vise oss "Stolen Street". Det er altså en gate her i Nanjing, hvor det er utsalg av stjålene varer fra garasjer. Om politien kommer, hiver de alt inn og lukker døren. Her kunne man få kjøpt alt fra sokker og brød til sykler, tv'er, stereoannlegg, såler, sko, munnbind, godteri..alt mulig. Jeg vurderte en sykkel, men klarte såvidt å styre meg. Chriss og Aurora kjøpte hver sin meget freshe, sammenleggbare bysykkel - og de skal selvfølgelig sendes hjem så fort som mulig!

På vei hjem fra Stolen Street dro jeg innom en grønnsakshandler og kjøpte hauger med frukt, og nå sitter jeg og Fredrik ved hver vår pc og gnafser i oss jordbær. Nam nam.

1 kommentar:

  1. Stjplne varer du gitt! Litt skummelt å gjøre sånt som turist i Kina, er det ikke? ;-)

    SvarSlett