En liten oppdatering..

Torsdag kveld var det kveldsundervisning i Chinese opera, og vi ante ikke hva vi gikk til. Det viste seg å være sminkeundervisning, med en profesjonell sminkør og to skuespillere.

Skuespillerne sminket først seg selv (det skal en hver skuespiller med respekt for seg selv kunne, selv om du er veldig kjent er det ikke vel ansett å bli sminket av andre), og deretter de elevene som ønsket dette. Siden jeg ikke var nok frempå, fikk jeg ikke være modell, og først syns jeg det var litt kjedelig. Men da sminken skulle fjernes, og det viste seg at man måtte gni ansiktet inn med "Shark liver oil" syns jeg i grunnen det var helt greit å bare være observatør.

Sminkøren sminket en elev som en tradisjonell, vakker jenterolle, og det var ikke bare bare. Bei Lin (hun som jeg har laget Larve maske med) satt modell, og etter at hun var blitt sminket, tok sminkøren et langt bånd rundt hodet hennes, og strammet plutselig til og dro båndet oppover. Det så ut som plastisk kirurgi; og ganske riktig skulle øynene åpnes og forstørres. Deretter festet hun hår, mer hår, enda mer hår (ekte menneskehår), deretter silke som skulle imitere hår, og deretter alskens dingeldangel på toppen! På en måte var det ganske fantastisk å se, på den annen side var det typisk hva vi hjemme ville kalt "juggel".





På slutten av dagen var det fotosession med gutta boys (noen barskere enn andre..)..
Og selvfølgelig med den vakre Bei Lin.


På fredagen hadde vi workshop med larve maskene. Vi løftet dem av formen, tørket dem, klippet til kanten rundt, og tilpasset med strikk og skumgummi. Siden vi ikke rakk å male dem skal vi ha ekstra workshop etter skolen på tirsdag for å gjøre oss helt ferdige.

Etter skolen på fredag, dro Ingvild og jeg for å svømme. Etterhvert kom også Mira og Chriss, og vi badet og koste oss. Det vil si; jeg syns det er koseligst når man kan stå og prate litt, slappe av, plaske litt osv..men siden man da blir iskald er det ikke så koselig likevel, så jeg svømte.. fram og tilbake, fram og tilbake. Vi får se; kanskje er jeg meget bredskuldret når jeg kommer hjem! Det er påbudt med badehette i bassenget, og for å skli riktig godt inn blant kineserne, tok jeg også på svømmebriller og neseklype. Likevel skilte vi oss ut, og folk stirret som bare det. Badevaktene blåste på oss et par ganger, jeg lurer på om det var fordi vi svømte for sakte..? Det er ikke godt å si. Jeg prøvde å kommunisere med en eldre mann, men han bablet gladelig i vei på kinesisk og så ikke ut til å bry seg om at jeg ikke skjønte noenting av hva han sa.

Etter trening, svømming og hva annet folket tok seg til, var det vors på rommet til Chriss og Kaja. Hele klassen var samlet, og det var som å være på folkehøyskole igjen :) veldig koselig! Så bar det ut på byen. Vi skulle egentlig på Behind the Wall, men på veien dit møtte vi en tysk jente som skulle på et annet utested der man kunne danse, så vi fulgte etter henne og hennes kinesiske venninne, som strenet gjennom gatene som om det var B-gjengen de hadde i hælene. Så vi ankom utestedet i god trav, og kom oss inn. Kjære vene, det var det rene kjøttmarkedet! Jeg hadde det utrolig morsomt, og kunne heldigvis ty til en av guttene om noen ble for pågående. For her var det ikke snakk om å danse for å danse, her danset guttene for å få klå! Takk og pris for at det var nok av folk fra klassen å danse med :) Jeg dro hjem med Ingrid i 2 tiden (tror jeg), men enkelte ble ute helt til det stengte klokken 6 om morgenen.

Lørdag lå jeg leeenge, før jeg og fredrik vandret ut i gatene i Nanjing og utforsket byen. Vi trålet gatene, og havnet på det ene kjøpesenteret etter det andre. Morsomt å se hvor variert det er her. Først trodde jeg at Kina kun var fake og dingeldangel, men med ett kan man finne seg selv midt mellom butikker som Gucci, Armani, D&G, Fendi osv.. morsomt å se. Vi endte i en matbutikk, og det er ganske morsomt å gå ut av matbutikken med en stappfull pose og betale kanskje 50,- yuen/nok. Deretter tok vi taxi hjem til hotellet - noe som koster ca 9,- yuen/nok nesten uansett hvor man skal. Meget praktisk! Her fikk vi slappet av og pakket ut matvarene, før vi skiftet og møtte resten av klassen (de norske studentene) og lærerne i lobbyen. Vi ble kjørt avgårde til Lanyuan Theatre, der vi så Chinese Opera live for første gang. Det var utvalgte scener fra kunqu reportoiret.
Three Classical Scenes:
- Seeking the Road (fra The Peony Pavilion)
- The Spirit Departs (fra The Peony Pavilion)
- The Tower by the Lake (fra To Gain a Peerless Beauty)
Chinese Opera. Hva skal man si? Det er spennende og interessant. Sangen klarer jeg ikke helt å forstå, men det handler nok om at ørene mine er oppvokst med en annen definisjon på hva som er fint og vakkert når det gjelder musikk, så for meg er det mer ulyd enn noe jeg gjerne vil høre på. Men bevegelskene, kroppsbeherskelsen, gestene, kostymer og sminke er veldig fint når man venner seg til det. Særlig var det gøy å se flere av de maskene (påsminket) som vi hadde fått demonstrert og forklart i undervisningen. Hver "maske" står for en bestemt type, en karakter, så det at vi visste litt på forhånd hjalp oss å forstå bedre hva som utspilte seg på scenen. Heldigvis var alt tekstet på to store tv-skjermer på siden; både på engelsk og kinesisk.
Chinese Opera blir veldig relevant for oss når vi skal begynne med halvmasker og commedia dell'Arte, så Niels Peter (læreren min) gledet seg stort!
Et stort minus ved hele opplevelsen var at det var ISKALDT! Virkelig! Kineserne har det tydeligvis alltid kaldt inne, noe vi stadig glemmer. Så vi hutret og frøs alle sammen og lengtet etter dyner, tepper, peis og ullsokker. Så da vi ble kjørt tilbake til hotellet var det rett opp på rommet for å skifte, før vi skulle spise middag. Ingvild, Marie, Fredrik og jeg gjorde noe veldig dumt; vi lette nemlig så lenge etter et sted at vi ble lei, og tilslutt gikk inn på det første - men ikke beste. Jeg fikk maten servert i en glovarm jernform, og den skulle tydeligvis tilberedes ferdig på bordet, siden egget ikke var ferdig stekt. Ved siden av dette egget var det ihjelkokte pastaskruer med en emmen tomatsaus, og en seig buff uten smak, med samme saus som på pastaskruene. Nei, om man ikke er på en av de kjente amerikanske kjedene er det ikke lurt å bestille vestlig mat! Jeg lærer hele tiden..:)

Jeg prøver nå ut et nytt prosjekt: Frokost på rommet. Idag besto måltidet av risknekkebrød med en underfundig ost, jordbæryoghurt og juice. Meget mer velsmakende enn den varme maten som serveres nede. Idag er det søndag, og bare halv dag skole. Vi hadde nøytrale masker, og det fortsetter heldigvis i samme retningen: Det er kjempespennende. Bortsett fra det faktum at jeg idag ikke fikk bruke en av de fine Sartori maskene, men måtte ha på en av de Sandra har laget. For det første er de ikke på langt nær så fine - hvilket jeg selvfølgelig ikke kan si noe om - og for det andre lukter de så innrøkt som ingenting annet... Etter skolen fikk vi med oss to av våre kinesiske medstudenter for å spise på stamstedet vårt rett ovenfor hotellet. Deilig lunsj bestående av fiskesuppe, hvitløksbrokkoli, biffsuppe, tofusuppe (ikke at jeg spiste den), kylling med cashewnøtter og grønnsaker, kylling med pianøtter og chilli, en grønnsaksrett, og selvfølgelig ris. Så var det en times tid på rommet med fordøying av maten, før vi møtte Aurora i lobbyen. Hun skulle vise oss "Stolen Street". Det er altså en gate her i Nanjing, hvor det er utsalg av stjålene varer fra garasjer. Om politien kommer, hiver de alt inn og lukker døren. Her kunne man få kjøpt alt fra sokker og brød til sykler, tv'er, stereoannlegg, såler, sko, munnbind, godteri..alt mulig. Jeg vurderte en sykkel, men klarte såvidt å styre meg. Chriss og Aurora kjøpte hver sin meget freshe, sammenleggbare bysykkel - og de skal selvfølgelig sendes hjem så fort som mulig!

På vei hjem fra Stolen Street dro jeg innom en grønnsakshandler og kjøpte hauger med frukt, og nå sitter jeg og Fredrik ved hver vår pc og gnafser i oss jordbær. Nam nam.

I går, på onsdag, hadde vi første dag med undervisning i Chinese Opera. Vi har fått en lett start på noe som ser ut til å kunne bli et tøft undervisningsopplegg, så det var kun skole fram til lunsj. Og det var teoretisk undervisning, deilig for en sliten kropp.
Kinesisk opera er noe for seg selv, men jeg skal ikke dømme...ta en titt på noen youtube klipp og døm selv. For meg virker det meget pussig og noe forhistorisk, men en av de kinesiske studentene jeg snakket med uttrykte med et stort smil at hun synes det var "Really beautifull I think!!". Forskjellige kulturer har forskjellig smak når det gjelder det meste, også kunst.

Egentlig skulle jeg prøve ut idrettsanlegget på campus i går (der kan man svømme for 15 yuen/nok, og trene for 3-5 yuen/nok), men vi utsatte det. Brukte stort sett dagen på å slappe av, blant annet med en deilig ryggmassasje! Jeg har prøvd massasje tre ganger her nå, og den siste er hittill den desidert beste. Endelig fikk jeg lov til å kle av meg (det handler vel ikke egentlig om at jeg har et slikt voldsomt eksponeringsbehov, men mer for å få 100 % utbytte av massasjen...for de som måtte lure), de brukte krem, og det var fullt fokus på stive skuldre og stiv rygg. Og jammen trengtes det! Jeg har hatt konstant hodepine siden vi kom hit, noe som selvfølgelig skyldes den høye luftfuktigheten, trykket og all forurensingen, men også en meget stiv, stresset, nervøs kropp. Har fortsatt mange knuter og vonde punkter, men her hvor jeg får en times massasje for mellom 60 og 90 yuen/nok er det bare å benytte seg av sjansen! Jeg opplevde forresten noe meget merkelig i løpet av gårsdagens massasje, for plutselig ba massøren meg om å legge meg på ryggen (jeg tror hvertfall det var det hun sa), og så knadde hun løs på magen min! Først syns jeg det var en veldig underlig og ubehagelig ting å gjøre, men etterhvert koste jeg meg der jeg lå og fikk ristet litt på fettet. Burde prøves.

Idag er det torsdag, og vi har hatt første skoledag med den beryktede Sandra... Nå er hun strengt tatt ikke så beryktet blant dere der hjemme, men på dtk (drama- og teaterkommunikasjon) er hun det. Beryktet og fryktet!
Sandra Mladenovich er en fransk/russisk eldre dame, som har jobbet med Jacques Lecoq (trykk på navnet om dere ønsker å vite mer), og som dermed er en slags mentor innen arbeid med nøytrale masker. Hun skal visstnok være meget streng og skummel, og jeg skjønte ikke helt hvorfor vi absolutt måtte dra henne med oss hit. I tillegg hadde vi et par dager med undervisning i nøytale masker i fjor (med en annen lærer), og det var uforståelig og meget frustrerende. Vi fikk ingen svar, og på alle spørsmål var responsen "ville masken at det skulle gjøres sånn?". Kjære vene, jeg aner da virkelig ikke hva masken ville, jeg fikk beskjed om å kaste en stein ut i vannet (imaginært selvfølgelig), og prøvde å gjøre det så nøytralt som mulig...hva masken ville?
Så ja, alle maskestudentene fra Norge var skeptiske til nøytrale masker, og engstelige for å møte den store Sandra. Jeg har sett for meg en Hufsa-lignende skikkelse (som i mummitrollet), og måtte smile litt da vi hilste på henne første gangen for noen dager siden. Hun er en liten, gråhåret, meget fransk dame. Sminke som understreker den allerede kritthvite og voksaktige huden etter x-antall sigaretter, en stemme som matcher ansiktet, lange, røde negler, og fransk, elegant antrukket, på et noe shabby vis. Hun så litt skummel ut, men absolutt ikke som jeg hadde forestilt meg. Og da undervisningen var over for idag, var jeg et lettere og gladere menneske. Nøytral maske er kjempespennende og morsomt. Jeg er fortsatt meget forvirret, men istedenfor sint og frustrert er jeg nå nysgjerrig! Sandra er strikt, men morsom og slettes ikke farlig. Tenk det, ting er ikke alltid som man tror!


The neutral mask is a means to discover, to recognize and to assume the “neutral state” that exists before action, a state of receptivity to all around us, a state of balance from which it will be easier to understand and express imbalances and conflicts of characters; a basic mask, a support to all other masks.

Nå har vi noen timer fri før vi skal tilbake på skolen (universitetet) og ha kveldsundervisning i Chinese Opera. Så vidt jeg har forstått skal vi ha praktisk undervisning idag, og det tror jeg kan bli veldig spennende.


Til sist må jeg sende en tanke til den søte damen som satte x-antall vaksiner på meg, og fikk meg til å ta en drikkevaksine mot ett-eller-annet pluss magen! Det er flere her som har fått en aldri så liten forstoppelse og har måttet gå løs på kinesiske avføringspiller, og det må jeg jammen si jeg er glad jeg slipper...

Det finnes mer enn èn blogg...

Gå ikke glipp av de tre detektivenes fellesblogg: Chriss, Fredrik og Maria!

Nanjing University

Først: har fått tilgang på facebook igjen, så nå er det bare mailen min som gjenstår.

Vel, nå har vi hatt to dager på skolen.
Mandag var første skoledag, da var det velkomstseremoni...kineserne kan dette med gjestfrihet! De hadde laget et diger plakat og hengt opp bilder for annledningen. Det var en drøss med taler fra både den ene og den andre. Og en kar fra den norske ambassaden var der for å representere Norge i dette utvekslingsprosjektet...dette er tydeligvis større og viktigere enn hva jeg har tenkt. Veldig mye oppstyr for at 12 norske og 12 kinesiske studenter skal delta i et undervisningsprosjekt sammen!
Vi fikk utdelt velkomstgaver (jada, gaver kan det aldri bli nok av); en artig rosa drakt (blå til guttene), og en vifte. Jeg tror det er til undervisning i chinese opera...noe jeg ser frem til med en viss skrekkblandet fryd.

Etter mottakelsen tok noen av våre nye klassekamerater oss med for å spise lunsj. Det var veldig koselig, og meget interessant siden kun èn av dem pratet engelsk, og det var slettes ikke mye hun kunne.. (Tilsammen har vi 3 engelsktalende studenter i klassen, pluss denne ene som kan noe) Men vi fikk smake på mye ny mat, og samtalte via pekebok, kroppsspråk, litt engelsk, og et og annet kinesisk ord! Da alle var mette og fornøyde, spurte de om vi ville "shopping? shopping?", og vi sa ja.. noe vi etter en liten stund angret på. Kinesere er nemlig slik at om du er gjest, så skal de aldri gå fra deg. Hvilket betydde at da vi tenkte vi kunne gå litt sammen, og deretter skille lag slik at alle kunne gjøre det de ville, var det aldeles uaktuelt. Da skulle med ett kineserne også skille lag, slik at noen kunne følge folk hjem, og noen kunne følge resten videre rundt i butikkene! Så vi bestemte oss for å dra hjem alle sammen, og ble selvfølgelig fulgt helt til hotelldøren (selv om vi kunne veien), på tross av at kineserne da måtte gå dobbelt så langt for å komme dit de skulle selv. De er veldig søte, men jeg føler meg ofte litt fanget i denne høfligheten...

Resten av dagen ble brukt til quiz, tedrikking, massasje (av blinde), middag, mer quiz, prøvesmaking av ulike "godter" (her er det enorme mengder tørket frukt, grønnsaker og nøtter - alt er søtt, ingenting er saltet!).

Idag, altså tirsdag, hadde vi første dag med undervisning. Det var en workshop der vi skulle lage larva masker. Larva er en stor maske som ikke er "ferdig". Det vil si at den kan ha antydning til ansiktstrekk som nese, men samtidig skal det ikke være en nese, mer som noe som vokser fram og en dag kan bli en nese (tenk puppe-larve-sommerfugl). Det er en "dum"/naiv maske, som ikke vet noen ting, og som møter verden for første gang. Om dette sa noen noe.
Vi ble paret opp to og to, en kinesisk student og en norsk student sammen. Jeg var heldig og kom sammen med en av de engelsktalende studentene, så kommunikasjon var ikke noe problem. Og det er en fin måte å bli litt kjent på - skulle lage et felles produkt, kline rundt med leire og lim, prøve å lære bort det man kan og ikke helt vite hva vi driver med..
Mens vi norske studentene sto der i tights, joggebukser og slitte klær, kom de kinesiske jentene trippende inn med høye hæler og miniskjørt. De er alltid velstelte uansett hva anledningen er, og siden vi har teoretisk undervisning imorgen skal vi prøve å holde deres standard hva antrekk og frisyre gjelder.

På kvelden idag var hele klassen sammen på et digert kjøpesenter - noe som egentlig bare var slitsomt. Jeg og 4 andre dro og spiste på Pizza Hut - for ris til frokost, lunsj og middag er litt i meste laget enkelte dager!

Nå er det sovetid, så her avsluttes innlegget for denne gang.

Men en ting til på jeg nevne: vi har SYKT mye skole.. på planen er det lagt inn TO fridager på hele oppholdet. Det vil si èn lørdag og èn søndag fri på 6 uker...pluss at det err to dager i uka der det står i timeplanen at vi har skole fra 09.00-20.30, og ellers ganske så lange dager da også. Dette kan bli interessant...

Shanghai

Først må jeg bare opplyse om at noen (jeg vet ikke hvem og ikke hvorfor) har endret passord på både mailen min (maria.solem@hotmail.com) og facebookprofilen min. Så den mailen jeg benytter meg av nå er maria.solem@gmail.com. Jeg får ikke gitt beskjed på annen måte en gjennom denne bloggen, så om noen skulle høre om noe aktivitet på min facebookprofil eller mail er det fint å gi beskjed til den det gjelder at det er utenfor min kontroll..det er også facebook og mailen jeg har brukt for å opplyse folk om at jeg har denne bloggen, så nå er dere som har adressen hit meget heldige og utvalgte! :)

Ja..det var den praktiske informasjonen for denne gang, så over til de siste dagenes hendelser. Idag er det lørdag, så dette blir altså oppdatering for de siste 4 dagene.

Onsdag morgen oppdaget jeg at håret mitt i nattens løp var blitt veldig fett, noe jeg antok skyldtes vannet - siden jeg kvelden før skyldte håret- og den forurensede luften. Så jeg vasket håret omigjen, bare for å noen timer senere oppdage at håret mitt var svært rart, stritt, fett og ikke helt seg selv..tydeligvis tilpasningsproblemer!

Vi (Fredrik og jeg) fant fram dagens bonger, og lette oss fram til spisesalen for å få i oss frokost. Interessant... Der satt allerede de fleste i klassen og gaflet i seg: Ris, nudler, friterte ettellerannet, rissuppe, dim sum, en gul suppe jeg ikke vet hva var, egg, noe som lignet lefse (men ikke var det), kål, løk...og diverse annen varm, fet mat. Jeg er ikke et frokostmenneske, men har etterhvert blitt flinkere til å få i meg noe fast føde på morgenkvisten. Det ser mørkt ut for videre fremgang på den fronten. Å, som jeg angret på at jeg ikke tok med de knekkebrødene likevel. Jeg har en pakke gullsalami liggende i kjøleskapet, men tør ikke spise den - den er hellig og skal spares til en dag jeg virkelig trenger det.

Like etter at vi kom opp på rommet igjen, banket det på døren - der sto Chriss med sekken på ryggen og lurte på om vi ikke snart skulle dra. Joda, vi kastet de mest nødvendige tingene - som undertøy og tannbørste, pass og penger - i sekken, og bega oss i vei etter henne. Ut på gata, inn i taxi. Vi pekte på lappen vi hadde fått på hotellet der det sto "Nanjing togstasjon" på kinesisk, og jammen var det dit vi ble kjørt. (Taxi her koster mellom 9 og 20 kr nesten uansett hvor man skal. Meget praktisk når man er ny et sted!) På togstasjonen skjønte vi først ingenting, men etterhvert oppdaget vi køer i alle retninger. Noen førte mot noe som lignet billettluker, og vi stilte oss i en av disse og fikk skaffet oss billetter (som vi ikke skjønte noe av) til Shanghai. Deretter var det en ny kø, og fremvisning av billett for å få komme inn i "waiting room". Der satt vi i en time, og som de eneste vestlige på hele togstasjonen ble vi lagt merke til - og kinesere har et annet syn på høflighet enn det vi er vant til hjemmefra. Her er det greit å peke, stirre og le, og de blir slettes ikke brydd om man stirrer tilbake (et "triks" som hjemme i Norge pleier å få folk til å trekke blikket til seg)..så der satt vi da, i sentrum for en oppmerksomhet vi ikke hadde bedt om. Det var èn som skilte seg ut; tiggeren som slepte seg langs gulvet og dunket hodet i bakken for å fornedre seg selv før han ba om penger. Han slepte seg diskrè forbi oss, tre vestlige ungdommer som sikkert hadde mer penger enn noen andre på togstasjonen. Jeg vet ikke hvorfor, men tror der har noe mer respekt å beundring å gjøre. Vi blir sett opp til, og de (ja, nå drar jeg alle kinesere over èn kam - ja, det er feil av meg) vil gjerne ligne oss: Ha store øyne, hvit hud, lyst hår osv.. Men nå koblet jeg av, tilbake til togstasjonen: vi forsto at det var tid for ombordstigning i det alle på venterommet flokket seg sammen langs et gjerde, så vi flokket oss så godt vi kunne vi også. Der var det en ny billettkontroll, og så var det bare å følge med som en annen sau. Humping, skumping og dytting, og vips var vi på plattformen, og straks etter inne på toget og trygt plassert. Det vil si, jeg havnet ved siden av en kineser, og Fredrik og Chriss havnet sammen ved siden av en annen kineser..Chriss tok affære og fikk mannen ved siden av til å bytte med meg - endelig klare for Shanghai, der det viste seg å være like mye press for å komme av som det hadde vært for å komme på i Nanjing, og enda en billettkontroll! (Vi har en teori som her gjelder effektivisering og sysselsetting: Det er nemlig overflod av ansatte - være seg folk som skal hjelpe deg inn i taxi, gatefeiere, butikker, kelnere - hvor som helst man går er det gjerne 4 stykker som skal hjelpe til med èn og samme ting.)

Vel ankommet Shanghai bestemte vi oss for å skaffe oss kinesiske nummer, og gikk inn i en av China mobile sine filialer. Her ble vi straks vist til en skranke - og ikke før etter en liten stund oppdaget vi at det var VIP-skranken, og at det egentlig var lang kø... Det føltes først litt stas "oi, vi er VIP, morsomt!", men så ble det heller flaut. Vi er vestlige, og derfor er vi "viktigere"? Litt pinlig berørt fortsatte vi så prosessen med å skaffe oss simkort. Endel misforståelser senere gikk vi ut av lokalet med nye simkort som vi ikke helt hadde forstått om fungerte eller ikke. Det har vist seg at det går an å ringe til og fra, men å sende sms til og fra norske nummere er nytteløst. Noen ganger kommer de fram, og noen ganger ikke. De som måtte ønske å ringe meg kan sende meg en mail (på gmail'en) og få nummeret mitt. Meldinger kan jeg motta på mitt norske nummer, men det blir ganske dyrt om det blir mye av det, så mail og blogg er ellers gode kontaktmåter! :) Mulig vi må skaffe nytt nummer her i Nanjing, siden Kina er så stort at de har regionskoder og egne priser om du sender sms og ringer innenfor en region og utenfor regionen. Det finner jeg vel ut av etterhvert. Vel vel, tilbake til Shanghai:

På toget tittet vi i Lonely Planet, og fant ut at Reminin square så ut som det lå ganske midt i Shanghai sentrum, så vi praiet oss en taxi og dro dit.

Så der sto vi..midt på en plass og tittet oss rundt. Chriss og jeg trasker avgårde, og snur oss etter Fredrik, som plutselig står der med et kamera i hendene og tre kineniske ungdommer poserende foran en fontene. De vinker oss bort, og vil ha Chriss og meg med på bildet...litt forvirret stiller vi oss opp, og lar oss fotografere sammen med dem. Det viste seg at alle tre snakket engelsk, noen bedre enn andre, men likevel; vi var veldig taknemlige for å møte noen vi kunne gjøre oss forstått med. Jeg ble imidlertid litt forskrekket, for en av jentene stilte seg opp foran meg, hoppet opp og ned og fniste og lo mens hun pekte på nesen min og sa den var så veldig lang! Jeg syns hun var veldig uhøflig, og skjønte ingenting da hun i neste øyeblikk sa at jeg var veldig pen, og hadde utrolig vakre, store øyne. Etterhvert har vi forstått at siden mange kinesere ser veldig opp til vestlige mennesker og ønsker å være som oss, sier de mye som vi kan oppfatte fornærmende, men som de egentlig sier som et kompliment.

(For å forenkle det hele fikk vi tre etterhvert kinesiske navn, og de fikk norske, så det er de norske navnene jeg bruker her) Det viste seg at Sonja (rosa boblejakke) bodde i Shanghai og jobbet, mens vennen hennes William (rød boblejakke) og kusinen hennes Wenche (grønn boblejakke) var på besøk fra en annen by. Så de var på vei til en tefestival,  og da de tilbød seg å ta oss med dit var vi ikke vanskelige å be.

Vi gikk til et slags kjøpesenter, gjennom ganger, inn i heiser, og vips sto vi inne i en annen verden: et tehus der de holdt tetradisjonen fra keiserdømmet Kina i live. Vi satt rundt et bord alle 6, mens en veldig søt og sjenert kinesisk jente kledd på tradisjonelt vis, innførte oss i all verdens seremonielle underfundigheter. Hun viste, forklarte, fortalte, vi drakk te, fikk prøve, fikk lykketall og storkoste oss. Da vi var ferdige og skulle betale, viste det seg at kineserne hadde kjøpt en gave til oss, og i tillegg fikk vi en gave fra tehuset. De forklarte oss at nå var vi venner, og det markerte de ved å gi oss en gave. Med ett forsto vi hvorfor vi skulle ha med gaver, og ble veldig flaue for at vi ikke hadde tatt de med oss til Shanghai og kunne gi dem til våre nye venner..

Vi forlot tehuset, og ga oss i vei for å finne et sted å bo med kineserne i spissen. Det viste seg å være veldig lurt å la dem ordne opp for oss, for på det hotellet vi endte opp var det ingen som snakket engelsk...og siden det var kineserne som sjekket inn for oss fikk de prutet ned prisen. Det ville ellers aldri falt oss inn å prøve å få discount på et hotell.. Vi la fra oss tingene våre, og dro for å få oss noe og spise. Chriss og jeg syns maten smakte deilig, Fredrik var ikke like begeistret, men han fikk nå i seg et par biter før vi hastet avgårde for å rekke akrobatikk-showet vi kjøpte billetter til på tehuset. Og akrobatikk..det var det..med innslag av mye annet underlig. Veldig mye dilldal rundt, som en slags kjærlighetshistorie vi fant veldig komisk, men som kineserne syns var helt fantastisk.

Vi så:

- shaking rings
- motorcycling on the inner surface of cylindrical wall (som jeg har en fantastisk video av, men den er for stor til å legge ut her, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få "krympet" den..)
- balancing on a single hand
- wheeling dishes
- plunging trough ground hoops
- playing diabolo
- silking skills (filmen...den romantiske historien)
- balancing on pipes
- trick-cycling by girls
- playing straw hats
- balancing act on the forehead