På onsdag var det tid for gruppearbeid med larvemaskene. Siden jeg laget masken min sammen med Bei Lin var vi på samme gruppe, og jeg var veldig glad for å ha en engelsktalende kineser på gruppen. Det var èn gruppe som ikke hadde noen engelsktalende, og de hadde ganske så store kommunikasjonsproblemer..

Temaet vi fikk for visningen var: Dere kommer inn på scenen, dere ser noe (handling), og dere skal vise publikum hva dere ser.

Dette betydde ikke at vi kunne komme inn og se noen spille fotball, og dermed begynne å spille fotball selv..nei, da skulle vi se på de som spilte fotball og reagere på det på en slik måte at publikum forsto hva vi så.
Først gjaldt det å finne tema. Med eller uten tolk; kommunikasjonen gikk bra for alle når det gjaldt å komme med forslag. Om noen ikke skulle forstå f.eks ordet "tennis" var det bare å sprette opp på gulvet og vise at man spilte tennis, så møtte man store smil og forståelse. Det ble verre når det skulle diskuteres hvem av forslagene som skulle brukes. Min gruppe kunne diskutere gjennom Bei Lin, og dermed ha en trivelig liten samtale med for- og motargumenter, før vi ble enige om at vårt tema var "tai chi". Den stakkars gruppen uten tolk hadde det ikke like enkelt. For å diskutere uten å kunne forklare hvorfor man ønsker noe fremfor noe annet, å for eksempel ikke kunne si at "det er et godt forslag, men det fungerer desverre ikke med denne type maske fordi ..." osv er frustrerende. De seks stakkarene ble aldri enige, og alle var rimelig fortvilte siden de var redde for å bli misforstått som sure/sjefete/vanskelige, da det eneste alle skjønte var at de ble blokkert.

Konklusjonen etter dette ble vel at uten å overhode ha et felles språk, og med så forskjellig bakgrunn, så er det nærmest umulig å løse en sånn oppgave sammen. Hadde alle vært like erfarne/uerfarne, ville det ha vært mye lettere..men nå kunne ikke de norske studentene forklare hvorfor enkelte ting fungerer bedre enn andre - noe vi vet av erfaring. Hadde vi ikke visst dette, ville det ikke ha vært noen grunn til å blokkere forslag fra kineserne, eller fronte egne ideer fremfor deres.

Torsdag morgen våknet jeg med en heidundranes hodepine og tett som en potte, så jeg valgte å holde sengen. En meget kjedelig dag å være syk siden det var skole både på dagen og på kvelden. Jeg hadde selskap på rommet fra fire til halv seks, men ellers tilbrakte jeg dagen i mitt eget selskap. Nå er det ikke det at jeg er en så forferdelig grusom person at jeg ikke klarer å være alene, men her ble det uhorvelig kjedelig! Med hodepine orket jeg hverken data eller tv, og når jeg prøvde å lese litt i en medbrakt bok begynte bare øynene å renne, og jeg så ingenting. Og hva annet hadde jeg å gjøre her på hotellrommet? Jo, jeg kunne skrive kort. Jeg skrev tilsammen 30 kort i løpet av dagen, så nå gjelder det bare å finne frimerker og postkasse! :-) Det er likevel begrenset hvor lang tid det tar å skrive et kort, så i det store og det hele var torsdagen en veldig lite innholdsrik og rett og slett ganske kjedelig dag.

Men et lyspunkt var at jeg har kjøpt meg telefonkort, og fikk snakket i over 20 minutter med mamma i telefonen!! :-) Det var godt å høre stemmen hennes igjen etter nesten en måned uten. Så lang tid har jeg aldri før vært uten familien min..!

Idag er det fredag, og vi hadde workshop på skolen. Vi laget jo halvmasker tidligere denne uken, så idag skulle vi ta dem av formen og male dem. Først var det ganske kjipt, siden materialene masken er laget av er så som så, og man dermed så teksturen i gassen og overlappingen av de ulike lagene veldig godt gjennom malingen - det ble faktisk tydeligere med maling enn uten. Men etterhvert flyttet jeg fokuset fra overflaten til fargene, og koste meg med å male. Jeg har aldri hatt noe spesielt godt utviklet estetisk formingsgen, så det å tegne og male har vært noe jeg styrer mest mulig unna, og møter med skrekk om jeg må. Men idag koste jeg meg.